Hallo!

I dag skal jeg gi dere en liten oppdatering om min språklæringsreise.

Jeg tror det er best å begynne med mål til forrige måned som sier ut slik:

1. Aktiv lytting praksis: 62 timer (2 timer per dag)

2. Anki: 900 (30 korter per dag)

3. Shadowing/snakkpraksis: 15 timer (30 minutter per dag)

4. Skriftlig: 15 timer (30 minutter per dag)

I det store og hele så gikk det helt fint, noe som gjenspeiler de følgende tallene:

1. Aktiv lytting praksis: 65,3 timer (2,1 timer per dag)

2. Passiv lytting: 47,7 timer (1,5 timer per dag)*

3. Anki: cirka 990 (33 korter per dag)

4. Shadowing/snakkpraksis: 20 timer (38,7 minutter per dag)

5. Skriftlig: 11,7 timer (22 minutter per dag)

*- Jeg hadde ikke noe mål for passiv lytting.

Denne gangen skal jeg ikke snakke så innmari mye om enkelte deler av plannen min, men skal prøve å skrive litt mer generelt i stedet.

Det jeg har lyst til å nevne først er at jeg tok Kompetanse Norge sin norskprøve 26. mai og 3. juni (skriftlig og muntlig deler). Jeg føler meg ganske sikker på at jeg kommer til å bestå lytting og lesing deler på B2 nivå, mens det er ikke så klart med muntlig. Men jeg får bare håpe det. Jeg får resultatene 22. juni og det er noe jeg gleder meg skikkelig til. Det finnes også en viss sjanse at jeg ikke får B2 i skriving, selv om det gikk ganske bra etter mitt skjønn.

Etter at jeg tok disse prøvene, skjedde det noe med motivasjonen min som etter min mening er viktig å ta opp denne gangen. Problemet er rett og slett at den har gått betydelig ned i det siste, og det gjør det vanskelig for meg å fortsette med å lære meg norsk på egenhånd. Selvfølgelig betyr det ikke at jeg bare kommer til å gi opp med en gang uten å prøve å finne ut av det.

Det første som jeg tenker er lurt å gjøre i denne type situasjon er å reflektere litt over det, og stille gode spørsmål. Eksempelvis, hva gjorde at motivasjonen droppet og hva kan jeg gjøre for å forbedre situasjonen?

Det finnes nok flere svar på de spørsmålene overfor.

For det første, antar jeg at det har mye med målene mine å gjøre. Det føles sånn at jeg var veldig opptatt av å bestå prøven, og det var liksom mitt viktigste mål i livet mitt. Når man har nådd målene sine, da blir det vanligivis sånn at man føler seg tomt og litt deprimert en stund for man mister en meningsfull del av hverdagen sin. Det var sannsynligvis det som har bidratt til at jeg føler sånn akkurat nå, og jeg må bare forsone meg med det.

For det andre, handler det om at jeg har brukt mye innhold i det siste som sannsynligvis ikke er fengslende nok. Det gjør det vanskeligere å fokusere, og forbli engasjert når jeg lærer meg. Generelt sett føler jeg at det er utfordrende å finne norske Youtube videoer, podcaster eller serier som ville være interessante nok for meg, spesielt i forhold til alt innhold som finnes på engelsk. Det er et stort problem som blir enda forstørret ved at jeg ikke har et konkret langsiktig mål utenfor eksamen som jeg nevnte før. Derfor bør jeg gjøre bedre jobb både med å være på jakt etter spennende innhold og sette opp nytt langsiktig mål.

Jeg må også innrømme at jeg har tvunget meg selv til å høre på noen podcaster som ikke var de mest slående. Det er fordi jeg har en tendens til å presse meg selv til å bli ferdig med noen hele tiden, og unngå å hoppe fra en ting til den andre. For eksempel, hvis jeg hører på podcasten jeg tenkte var interessant før jeg begynte, men føler at den er litt kjedelig etter at jeg hørte på den i 5-10 minutter, da prøver jeg å høre på den til slutt likevel. Noen ganger ender jeg opp i situasjonen der det blir ganske slitsomt, og jeg blir lei av den aktiviteten. Akkurat dette skjedde da jeg holdt på med transkripsjon til Dagsrevyen 21. Men jeg er tross alt glad for at jeg er ferdig med den.

Jeg bør være flinkere til å slutte med innhold som er kjedelig, og forsøke å dra fordel av flere læringsmetoder innenfor enkelte evne.

Hvis det for eksempel er snakk om å forbedre lytting så er det en god idee å veksle mellom:

1) Innhold. Feks., man kan veksle mellom ulike former for innhold som tv-serier og Youtube videor, nyheter og podcaster. Man kan også veksle mellom ulike podcaster, serier og ta hensyn til vanskelighetsgraden. Hvis man hele tiden bare skal høre på veldig vanskelige podcaster, da er veien kort til å bli sliten av dem og miste motivasjon. Stort sett mener jeg at hovedregelen bør være - jo mer variasjon, jo bedre.

Nå for tiden prøver jeg å veksle mellom to serier (Skam og Rådebank). Jeg ser på en episode Skam og en episode Rådebank og sånn går jeg fram og tilbake. Det hjelper meg til å holde oppmerksomheten min litt bedre.

2) Metoder. Man kan bruke ulike teknikker til å gjøre læring litegrann mer spennende. Selv om noen metoder kan virke veldig like, kan så enkel ting som endring av skrivingsmetode (det å skrive i notatboken istedenfor å skrive i word dokument og omvendt ) gi positiv effekt.

Her er noen ideer:

1) Transkripsjon. Velg en kort lydfil og prøv å skrive ned alt som blir sagt. Et eksempel på det kan du finne her. Legg merke til at dette er en ganske avansert metode derfor bør man være i hvert fall på sterk B1 nivå for å gjøre dette, og velge helst en forholdsvis kort (5-10 minutter for eksempel) fil.

2) Aktiv lytting 1. Det er det samme som transkripsjon, men istedenfor å skrive ned alt, bør man skrive ned bare de tingene som man tror kan være nyttige i hverdagen eller de som fanger opp oppmerksomhet. Det som også er verdt å nevne her er at man bør høre på små biter flere ganger og prøve å forstå nesten alt 100 prosent (i verste fall 95 prosent).

Hvis man ikke vet et ord, da googler man, men de fleste ordene bør være kjente fra før, siden man øver her på å lytte, ikke på å lære seg nye ord. Jeg nevner dette for de to her er to ulike prosseser, og de fleste problemer oppstår som regel på grunn av at man enten ikke klarer å høre et ord (å identifisere det fra talen) eller ikke klarer å følge med (ordstrømen er for fort) samtalen.

Det finnes ingen strenge regler her, så skriv ned gjerne det du vil. Med denne metoden tar man notater på pc-en (word). Fordelen med dette er at det er enkelt å lage nye anki korter etterpå ved å bruke det som ble skrevet i word filen, og det går litt fortere.

3) Aktiv lytting 2. Det er det samme som forrige metode, men notater tas i noteboken. Fordelen med dette er at forskning faktisk viser at man husker bedre når man skriver med hånd, samt det er litt mer engasjerende etter min erfaring. Ulempen med dette er at det tar litt mer tid, spesielt hvis man har lyst til å lage nye anki korter etterpå.

Sist, men ikke minst, dreier motivasjonen også om livssituasjonen min som jeg står i nå for tiden. Det vil si at jeg trenger å være veldig flink i norsk for å få relevant jobb her i Norge. Selv om jeg har lært utrolig mye i det siste, føler jeg at det ikke er nok, og det trengs mye mer til å føle meg komfortabelt rundt nordmenn. Den ubehagelig følelsen er samtidig det som både motiverer og gjør meg trist til tider. Det er delvis fordi det føles som om jeg har brukt så mye innsats og tid i det siste for å nå toppen av fjellet bare for å se at dette fjellet egentlig er i hvert fall 10 ganger høyere enn det jeg så for meg i begynnelsen.

Praktisk talt er det ikke så klart engang hvor mange timer med lytting og muntlig praksis det trengs for å oppnå et nivå der jeg kunne delta i de fleste sosiale situasjoner uten å anstrenge meg 100 prosent og være så stressa av at jeg ikke kommer til å forstå noe. Jeg har ikke lyst til å ha det som kalles for bedragerssyndromet i det hele tatt. Denne usikkerheten får nok meg til å føle sånn. Hvis jeg hadde visst at jeg kommer til å nå det nivået jeg nevnet før, så hadde det også vært så mye enklere når det gjelder motivasjon. Men det er dessverre ikke et tilfellet akkurat nå.

Hva kan jeg gjøre med dette? Sannsynligvis ligger svaret i lytting praksis og flere timer med norsk, og i det å være tålmodig med læring for øvrig. Jeg må også godta at jeg ikke kommer til å forstå noe og gjøre feil, og at det er en naturlig og uungåelig del av læringsprossesen. Det er også viktig å ta kontakt med nordmenn utenfor jobb, og dette er noe jeg gleder meg veldig til etter at pandemien tar slutt.

Som sagt, for meg er det viktigste å klare å forstå andre i hverdagen, det vil si det å utvikle meg en skikkelig god lyttingsevne. I dag er det sånn at selv om jeg kan de fleste ordene som blir sagt i dagligtale, klarer hjernen min ikke å prossesere alt informasjon og følge med i santiden hvis man snakker litt fortere eller uklart (ikke for å nevne dialektene!). Derfor må jeg fortsatt vektlegge lytting, og være forsiktig med motivasjonen. Det vil si at innhold bør være fengslende nok slik at jeg fortsetter med det i langt sikt for det er det som gjelder.

Siden jeg har begynt en fast stilling på 40% i det siste og jobber to faste dager i uka skal plannen min ta hensyn til dette. Av denn grunn skal jeg lære litt mer på dager jeg jobber og litt mindre når jeg har fri. I tillegg jobber jeg som flyttehjelp iblant og det gjør at målene minne ikke er faste lenger, men blir til et intervall (30-52 timer per måned, for eksempel)

Når alt dette er sagt, skal jeg oppsummere det hele med plannen min for juni.

1. Aktiv lytting praksis*: 30-52 timer (1-2 timer per dag)

2. Anki: 900 (25 korter per dag)

3. Shadowing*/snakkpraksis/skriving: 7,5 timer (35 minutter per dag)

4. Passiv lytting***: 31

*- 52 timer ble regnet med tanken at jeg øver på lytting 1 time i dagen 2 ganger per uka, og 30 timer - med tanken at jeg øver på lytting 1 time i dagen 5 ganger per uka.

**- jeg skal vektlegge først og fremst shadowing her.

*** - Selv om jeg ikke har et mål for passiv lytting, skal jeg høre på ting uansett. Jeg skal sikte meg mot 1 time per dag. Hvis jeg ikke klarer det, er det ikke noe problem, siden aktiv lytting er viktigere akkurat nå.