Kjære dagbok:

I går skrev jeg ingenting her. Jeg må gjenvinne vanen med å skrive her hver dag. Jeg vil oppnå det!

Neste uke feirer jeg og kjæresten min* vår tiårsjubileum: vi møttes for ti år siden. Jeg har tenkt at jeg burde gjør noen spesielt for å feire dette jubileet og jeg kom på ideen om at det kunne være fint å ta forholdet vårt til neste nivå** og gifte oss.

Som i de fleste land i Vest-Europa, par av samme kjønn har lov til å gifte seg i Spania. Faktisk Spania vat det tredje landet som godkjente ekteskap av samme kjønn i 2005, etter Nederland og Belgia og før Norge og de andre skandinaviske landene.

På den ene siden har jeg lyst til å vise partneren min at jeg elsker ham og ønsker å tilbringe hele livet mitt med ham, men på den andre siden er jeg redd for at vi blir et av disse parene som lever sammen uten å gifte seg i mange år og så gifte seg og kort tid etter skille seg.

I Spania finnes det et kjent eksempel: Ágata Ruiz de la Prada, en motedesigner og aristokrat, og Pedro J. Ramírez, en journalist, levde sammen i tretti år og hadde flere barn uten å gifte seg. Etter all den tiden gifta de seg og tre måneder senere skilte de seg.

Jeg håper vi er heldigere!

* In Norwegian is it considered impolite to mention oneself before the other person? In Spanish, it is. In Spanish I would always say the equivalent to "kjæresten min og jeg", not the only way round.

* Sier man dette egentlig på norsk eller et det "anglikisert norsk"?