Som noen sa en gang: Jo mer jeg blir kjent med folk, jo mer liker jeg hunder. Jeg liker mennesker også, men jeg foretrekker dyr og spesielt hunder. Noen ganger tenker jeg at vi ikke fortjener hunder i det hele tatt.

De er så hengivne og lojale vesener som er unike i verden.

Jeg ser en norsk dokumentarserie om redningshunder de siste ukene. Og hjertet mitt banker hver gang frivilliger kommer i utrykning med hundene sine. For det første er jeg bekymret for savnet personer. For det andre er jeg nervøs for beredskapsarbeiderne og hundene. Det er virkelig en tøff oppgave.

Gleden er enorm når de finner en levende person.

Jeg gråt da en 80 år gammel bestefar ble funnet uskadd.

Han hadde plukket bær i skogen og gikk seg vill. Hele familien hans kom for å takke alle de frivillige og hundene deres.

En lykkelig slutt er dessverre ikke alltid tilfelle. Men det er nok en del av livene våre...