For noen år siden var dette temaet et av de meste diskuterte i Norge.

Regjeringen vurderte å innføre obligatorisk barnehage for fem-åringer. Senere vurderte de også å utvide dette til alle barn mellom ett og fem år.

Mens noen er enige med dette forslaget, er andre usikre på hvordan dette er bra for barn.

Mange ønsker ikke obligatorisk barnehage, fordi det strider imot valgfriheten vi har i Norge. Det er foreldrene som har ansvaret for barna, og de vil bestemme selv, uten press eller tvang. I tillegg, prioriterer de tilknytting med barna deres, særlig med de små. Små barna kan oppleve separasjon angst.

Etter min mening, er obligatorisk barnehage et ideelt forslag.

For det første, er det svært viktig at barna får en sikker tilknytting med andre rundt dem, og blir inkludert i samfunnet. Dette kan hjelpe barn med utvikling av sosiale ferdigheter, språkutvikling, selvstendighet og generell opplæring. Dette forbereder barna til skolestart.

For det andre, kan det hjelpe barna fra minoritetsspråklige familier. Mange foreldre, og da spesielt blant innvandrere, holder barna hjemme for lenge før de begynner i barnehage/skole. Dette kan være på grunn av tradisjonen hvor moren skal være hjemme med barna frem til skolealder. I tillegg kan mange av foreldrene ikke norsk, eller språket er ganske dårlig. Obligatorisk barnehage kunne bidratt til at disse barna lærer seg språket. Foreldrene deres kunne da også senket skuldrene, fordi de da får hjelp til å overvinne språkvansker.

Sist men ikke minst, får barna muligheten til å bli kjent med noen av de viktigste kulturelle temaene, for eksempel julefeiring, Påske, 17.mai, også videre.

Kort oppsummert, vil jeg konkludere med at obligatorisk barnehage kan være positivt, både for barna og foreldrene. Jeg vil understreke at barna alltid kommer først. Det er viktig å tenke på hva som er det beste for barna, og jeg mener at et påbud om barnehage vil bidra til en positiv oppvekst.