Som tittelen til innlegget tilsier er denne teksten delt bevisst i to, og det er flere gode grunner til. I utgangspunktet handler dette om at jeg egentlig sliter med kosthold, kalorier og vektvedlikehold, og det fortjener sin egen del hvor jeg kunne ta opp nettopp dette. Trening er selvsagt viktig også, men det får jeg stort sett til.

Problemet med kostholdet er at jeg ikke klarer å spise normalt sånn at jeg kunne vedlikeholde vekta mi. Det som vanligvis skjer er at jeg bare går noen kilo opp i vekt og så prøver å gå ned, og så går opp igjen, og slikt fortsetter det bare. Siste runde med slanking var for cirka 3 måneder siden da jeg skrev mitt siste innlegg om trening. Da veide jeg 63,1 kilo og hadde lovet meg selv å gå ned til 60 kilo i løpet av oktober og november. Sånn var planen og den var ikke dårlig i det hele tatt. Likevel veier jeg 62 kilo i dag. Det er ikke dårlig heller, men det er bare en bitte liten del av historien.

Sannheten er at jeg gikk helt ned til 60,3 kilo 23. november og så dro på besøk hos foreldrene mine i Litauen og så gikk bare opp i vekt siden da. Derfor føles det som et nederlag for jeg klarte ikke å holde vekta nede, selv om jeg er rundt 1 kilo lettere enn for 3 måneder siden. Hva som egentlig skjer her? Og hva kan man gjøre for å forbedre situasjonen?

For å være helt ærlig føles det som en evig kamp mot kroppen min. Kanskje høres det litt dramatisk ut, men noen ganger tenker jeg sånn. Samtidig prøver jeg å ikke tenke altfor negativt om det. Men jeg vil ikke bli en stygg overvektig mann når jeg er 40 år gammel liksom, en type person som ikke klarer å ta vare på seg selv.

På den andre siden mistenker jeg at det også har noe med tankegangen og psykologien min å gjøre. For eksempel da jeg gikk ned til 60,3 kilo holdte jeg på med masse kardio, gjerne 3 ganger per uke eller noe sånt, i tillegg til styrketrening. Det er vel og bra, men det er likevel ikke til å leve med på sikt. Jeg kan godt trene 5-6 ganger per uke på noen få uker, men jeg kan ikke trene for å kunne spise mer. Det går bare ikke, jeg har også andre interesser i tillegg, jeg kan ikke planlegge hele uke rundt trening bestandig.

Det fører til at jeg vel er nødt til å arbeide med kostholdet og følelsene knyttet til det. Jeg har jo merket flere ganger selv at jeg ofte spiser for å føle meg bedre og det er nok ikke noe farlig i seg selv, siden mat egentlig er kilden til glede for mange. Men problemet er mest sannsynlig at jeg ikke er nok bevisst på det og lar det ødelegge for meg.

Det betyr altså at jeg må være mer bevisst på følelsene mine og bli flinkere til å takle dem generelt sett. Med andre ord bør jeg identifisere hvilke følelser prøver jeg å bli kvitt med ved å spise og så prøve å finne en annen måte å regulere følelsene på. Jeg er ikke helt sikker på hva det er det det dreier seg om akkurat nå, men jeg må prøve bare å være mer bevisst.

For det andre er det store fokuset på vekt som også kan være en del av problemet. Det er helt klart at jeg ikke greier å endre spisevanene mine sånn at jeg kunne spise mer på autopilot uten at jeg legger på meg. Det vil si at jeg ikke spiser nok kalorifattig matt, altså grønnsaker og frukt. Det mangler også litt struktur og variasjon i kostholdet mitt. Jeg kunne prøve å spise mer variert og ha faste måltider. Det største problemet med det er at jeg blir sulten i ny og ne, maten min ikke er god nok (smak- og variasjonsmessig), noe som får meg til å ty til snacks som lefsegodt eller pølsebrød når jeg vil trøste eller belønne meg selv.

Jeg vet at jeg ikke ønsker å forandre noe, men det nok skal til for at jeg kunne holde meg unna overvekt, kun trening er neppe nok til å holde meg i form for å si det sånn. Derfor tenkte jeg å lage min egen kostholdsplan eller skrive ned alle måltidene mine og så prøve å legge nye alternativer til. Kanskje skulle jeg lære meg å lage nye retter.

Når det gjelder lefsegodt og annet godt, tenkte jeg at de skal både spises bare på søndager, og byttes ut med frukt eller annet godt som inneholder færre kalorier men fortsatt smaker godt. Jeg trenger jo kosemat, men samtidig må den være litegrann mer kalorivennlig. Altså, jeg trenger ikke bare mer struktur, men også noen enkelte regler for å forholde meg til. Likevel synes jeg at det aller viktigste er å ikke forandre alt med engang, men ta det med ro i stedet.

Sist men ikke minst, jeg vet jo godt at når jeg er opptatt av noe som er veldig viktig for meg så spiser jeg mindre eller glemmer å spise i det hele tatt, så det kan hjelpe og. Det vil si at det å ha mer mening i livet mitt ved å ta kontakt med andre folk, bli en del av et felleskap, være opptatt av hobbyer og ha et større mål enn meg selv for eksempel.

Jeg vet at dette innlegget her er litt utydelig og all over the place for å si det på godt norsk, men det å skape et godt velvære krever at man ser på problemene sine fra flere synspunkter og vurderer flere alternativer for hvis jeg ikke klarer å løse problemet med vekt så betyr det at jeg går glipp av noe viktig her. Og hvordan kan jeg lykkes med det om jeg ikke prøver ut noe nytt og eksperimenterer?

Var ikke det Einstein som har sagt at det er galskap å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet utfall?

Derfor må jeg bare prøve ut de tingene som jeg har nevnet oppover. Jeg kan jo prøve å gå litt ned i vekt igjen, men det smarteste hadde vært å legge om spisevaner sånn at jeg kunne holde vekta nede.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Når det gjelder trening er det ikke noe å klage over egentlig. Jeg blir sterkere i kroppen, klarer å løfte mer og reps og vekt på vektstangen bare øker. Som jeg har sagt i sted dette med trening har jeg lite problemer med.

Dette var det for denne gang, takk for meg, god jul.